mordent
substantiv
BØYNINGen; mordenten, mordenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mordenten
ubestemt form flertall
mordenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mårde´nt]
ETYMOLOGI
fra italiensk mordente 'bitende', presens partisipp av mordere 'bite', med henspilling
på at den ene tonen «biter» den andre
BETYDNING OG BRUK
musikk
enkelt trille fra hovedtone
til underliggende nabotone og tilbake, viktig i barokkmusikk
| jf. praltrille