Det Norske Akademis Ordbok

monument

monument 
substantiv
BØYNINGet; monumentet, monumenter
UTTALE[monume´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin monumentum 'minnesmerke; minnestøtte', til verbet monere ’minne, mane’
BETYDNING OG BRUK
1 
(storslagen) bygning, statue e.l. reist for å minnes en avdød person eller en historisk begivenhet
; minnesmerke
EKSEMPEL
  • reise et monument over noen
SITATER
  • [han ligger] nede i en kirkegård et steds. Med et høit, stadseligt monument over sig
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 57 1899)
  • jødenes minnesmerke på Østre gravlund, dette monumentet formet som en Davidsstjerne
     (Jan Kjærstad Rand 244 1990)
2 
overført
 noe(n) som (ved at det har overlevd) minner om en svunnen tid eller en spesiell epoke, hendelse e.l.
EKSEMPEL
  • forgjeldede kraftverk står som monumenter over krigstidens økonomi
SITAT
  • 1990-årene er … utropt til selve monumentet over neokapitalismens markedsidioti
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)