monument
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; monumentet, monumenter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
monumentet
ubestemt form flertall
monumenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monume´nt]
ETYMOLOGI
fra latin monumentum 'minnesmerke; minnestøtte', til verbet monere ’minne, mane’
BETYDNING OG BRUK
1
(storslagen) bygning, statue e.l. reist for å minnes en
avdød person eller en historisk begivenhet
EKSEMPEL
-
reise et monument over noen
SITATER
-
[han ligger] nede i en kirkegård et steds. Med et høit, stadseligt monument over sig
-
jødenes minnesmerke på Østre gravlund, dette monumentet formet som en Davidsstjerne(Jan Kjærstad Rand 244 1990)
2
overført
noe(n) som (ved at det har overlevd) minner om en svunnen
tid eller en spesiell epoke, hendelse e.l.
EKSEMPEL
-
forgjeldede kraftverk står som monumenter over krigstidens økonomi
SITAT
-
1990-årene er … utropt til selve monumentet over neokapitalismens markedsidioti(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)