Det Norske Akademis Ordbok

monoton

monoton 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmonotont
nøytrum
monotont
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monoto:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin monotonus, av gresk monos, se mono-, og tonos 'stemme'
BETYDNING OG BRUK
1 
om musikk, lyd
 enstonig
; ensformig
EKSEMPEL
  • snakke monotont
SITATER
  • [Rosenkrone er] maaskee lidt monoton i længden og taler lidt vel meget Bergensk-Kjøbenhavnsk gjennem næsen
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 137)
  • der var noget forunderlig monotont i denne halvsyngende vexellæsning
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 40 1858)
  • de indianske pigers monotone, vemodige sange
     (Thomas Krag Ada Wilde 157 1896)
  • hun nynner de monotone sangene med sin lyse barnerøst
     (Axel Jensen Ikaros 152 1957)
  • regnet trommer monotont på sydvesten
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 116 1982)
  • det var nå liksom den ene adspredelsen hun hadde, disse par timene over bingobrettene mens en monoton kvinnestemme messet lange serier av tall
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • han snakker alltid med monoton og uinteressert stemme
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 107 2021)
2 
om tilværelse, opplevelse e.l.
 ensformig
; kjedsommelig
EKSEMPEL
  • leve et monotont liv
SITATER
  • Norge … har mye mer å vise fram enn flate, monotone Fastlands-Europa
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • utføre monotone oppgaver
     (Inga Strümke Maskiner som tenker 9 2023)