Det Norske Akademis Ordbok

monolitt

monolitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; monolitten, monolitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monolitten
ubestemt form flertall
monolitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monoli´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av mono- og en avledning av gresk lithos 'stein'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig kunsthistorie
 en enkelt stor steinblokk, ofte tilhugget som søyle, obelisk e.l.
SITAT
  • Vigelands monolitt er et av de merkeligste verkene i norsk kunsthistorie
     (Aftenposten 21.02.2016/del 2/7)
1.1 
stor, massiv bygning (som minner om en monolitt)
SITAT
  • vrimlehallene, markedsgatene, den glassoverdekte åpenhet som skal være motsatsen til de elendige kommunale og statlige monolitter
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 67 2000)
2 
overført
 person eller institusjon som oppfattes som stor og massiv, ensartet eller ubevegelig
SITAT
  • islam var ingen monolitt [i middelalderen] og er det heller ikke i dag
     (Aftenposten 20.10.2006/del 2/2)