Det Norske Akademis Ordbok

monokromator

monokromator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; monokromatoren, monokromatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monokromatoren
ubestemt form flertall
monokromatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monokroma:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av monokrom med suffikset -ator; jf. engelsk monochromator, tysk Monochromator, fransk monochromateur
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 optisk apparat som kan skille ut et smalt bølgelengdeområde (monokromatisk stråling) fra et større bølgelengdeområde (polykromatisk stråling)