Det Norske Akademis Ordbok

monn

monn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; monnen / monnet
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
monnen / monnet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mån:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt munr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
noe som øker virkningen eller verdien
; hjelp
1.1 
tilvekst
; forøkelse
1.1.1 
det man legger til for å ha noe å gå på
2 
overført
 grad
; utstrekning
2.1 
gradsforskjell (ofte brukt ved komparativ)
2.2 
dialektalt
 forsprang
; fortrinn
; fordel
noe som øker virkningen eller verdien
; hjelp
SITAT
  • dagsmarscher, som der er mon i
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 228 1903)
UTTRYKK
gjøre god monn
ha synlig økende virkning
1.1 
tilvekst
; forøkelse
SITATER
  • hver dag bragte et mon til haven – et litet grand jord fra en klove
     (Gabriel Scott Kilden 51 1918)
  • [barnet] vokste og trivdes, saa nærkonerne sa de saa mon paa hende fra dag til dag
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 202 1925)
UTTRYKK
alle monner drar
ordtak
 hver forøkelse, hver tilvekst, selv den minste, gjør sin virkning, er verdt å ta med
  • det er riktig at alle monner drar og hver fot teller, men det å ha litt rikelig med scener kan være avgjørende for filmens kvalitet
     (Elisabeth Dored For meg er jorden rund 219 1955)
1.1.1 
det man legger til for å ha noe å gå på
EKSEMPEL
overført
 grad
; utstrekning
UTTRYKK
ta sitt monn igjen
ta skikkelig igjen for noe man tidligere har gitt avkall på
  • han spiste lite av forretten, men tok sitt monn igjen ved desserten
     | spiste til gjengjeld rikelig av den
  • vi kneb paa [kaffen] ligesom paa smørret for at tage vor mon igjen paa hjemveien
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 255 1903)
  • Jenny lar næsten helt være [å røyke] for min skyld. Forresten, iaften tænker jeg hun tar sin mon igjen
     (Sigrid Undset Jenny 73 1911)
  • jeg tok mitt monn igjen [når det gjaldt å gjøre inntrykk på damene] i Piperviken, på skøyteisen
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
i (noen/rikt/ringe/fullt/tilstrekkelig) monn
i (noen, stor, liten, tilstrekkelig) utstrekning, grad
  • så vælger vi en kommission, som prøve skal i hvilket mon der bødes kan på lys og tro
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 249)
  • i tilstrækkelig mon
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 114)
  • talens bruk har han i fullt monn
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2.1 
gradsforskjell (ofte brukt ved komparativ)
EKSEMPLER
  • en monn bedre
  • en monn verre
SITAT
  • hver gang der kastes to salttunge klipfisker ned fra galeasen, synker fembøringerne en liden mon dybere
     (Knut Hamsun Rosa 27 1908)
2.2 
dialektalt
 forsprang
; fortrinn
; fordel
SITAT
  • de misundte hinanden hver liden mon
     (Hans Aanrud Fortællinger I 112 1923)