Det Norske Akademis Ordbok

mongol

mongol 
substantiv
BØYNINGen; mongolen, mongoler
UTTALE[moŋgo:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra mongolsk; jf. tysk Mongole, engelsk Mongol
BETYDNING OG BRUK
1 
etnografi
 person som tilhører en folkegruppe i Sentral-Asia, hovedsakelig i republikken Mongolia og den kinesiske autonome region Indre Mongolia
; innbygger av Mongolia
SITATER
  • aar 1238 brød mongolerne ud fra Asiens østlige dele nordenfor China og oversvømmede China, Indien, Persien og Rusland
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 138)
  • det [ble] en stor fordel for vestens folk at mongolene gav dem lov til at lægge handelsveiene gjennem deres land
     (Bendix Ebbell Marco Polo 9 1924)
  • jeg er oppvokst på scooter, som mongolene på hest
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene 174 1992)
2 
person som har et mongolsk språk som morsmål