mongol
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mongolen, mongoler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mongolen
ubestemt form flertall
mongoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[moŋgo:´l]
ETYMOLOGI
fra mongolsk; jf. tysk Mongole, engelsk Mongol
BETYDNING OG BRUK
1
etnografi
person som tilhører en folkegruppe i Sentral-Asia, hovedsakelig
i republikken Mongolia og den kinesiske autonome region Indre Mongolia
; innbygger av Mongolia
SITATER
-
aar 1238 brød mongolerne ud fra Asiens østlige dele nordenfor China og oversvømmede China, Indien, Persien og Rusland(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 138)
-
det [ble] en stor fordel for vestens folk at mongolene gav dem lov til at lægge handelsveiene gjennem deres land
-
jeg er oppvokst på scooter, som mongolene på hest
2
person som har et mongolsk språk som morsmål