mongo
substantiv
BØYNINGen; mongoen, mongoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mongoen
ubestemt form flertall
mongoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo´ŋgo]
ETYMOLOGI
substantivering av forkortet form av mongoloid
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, nedsettende,
oppfattes støtende
person med Downs syndrom
SITATER
-
de var psykisk utviklingshemmede, men alle kalte dem mongoer allikevel. Det var jo det de var(Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
-
– Psykisk utviklingshemmet, heter det, sa hun og så på meg. – Mongoer er stygt å si(Karl Ove Knausgård Min kamp 3 110 2009)
2
brukt som skjellsord
SITAT
-
hva i helvete er det du stirrer på, din mongo?(Sverre Knudsen Rytmisk forening 24 2003)