Det Norske Akademis Ordbok

moneymaker

moneymaker 
substantiv
BØYNINGen; moneymakeren, moneymakere
UTTALE[må´n:imeik(ə)r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk moneymaker, til make money 'tjene penger'; jf. -maker
BETYDNING OG BRUK
økonomi
 person som tjener (mye) penger
SITATER
  • [han] er «moneymaker» nummer én i Kroatia
     (Bergens Tidende 20.10.1992/9)
  • godseierens kone … som spilte prinsesse Vilikke i tredje klasse, men som siden ville det aller meste og deretter kapret strøkets største moneymaker
     (Dagbladet 01.04.2001/3)