Det Norske Akademis Ordbok

moneter

moneter 
substantiv
BØYNINGmonetene
UTTALE[mone:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse med norsk flertallsendelse -er, etter latin monetae, flertall av moneta 'mynt'; jf. tysk Moneten (flertall), av samme opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
 (små)penger
; mynt
SITATER
  • det er mig som har kassen og her har du moneterne
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 30 1919)
  • hans moneter var atter begyndt at rulle
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 83 1923)
  • vi skal greje at have moneterne og alt i orden, saa vi kan faa købt og kørt materialerne
     (Knut Hamsuns brev II 64)