molukker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; molukkeren, molukkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
molukkeren
ubestemt form flertall
molukkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[målu´k:ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Molukkene med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra, innbygger av øygruppen Molukkene i Indonesia