molo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; moloen, moloer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moloen
ubestemt form flertall
moloer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo:´lo]
ETYMOLOGI
fra italiensk molo; beslektet med latin moles, grunnbetydning 'masse av store dimensjoner'
BETYDNING OG BRUK
demning bygget opp i sjøen som bølgebryter for en havn
; bølgebryter
SITATER
-
en molo midt i en vældig havbugt
-
mastefyldt havn og brygger og moloer
-
når båtene kom inn kunne vi høre dem tute langt utenfor moloen
-
han står nå ute på moloen og kaster med slukstanga(Jon Michelet Skogsmatrosen 603 2012)