mokkert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mokkerten, mokkerter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mokkerten
ubestemt form flertall
mokkerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo´k:ərt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især skipsbygging
sleggelignende hammer
2
tung slegge til å knuse stein med