mohikaner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mohikaneren, mohikanere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mohikaneren
ubestemt form flertall
mohikanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mohika:´nər], [mo-ika:´nər]
ETYMOLOGI
fra algonkin mohegan, grunnbetydning 'ulv'
BETYDNING OG BRUK
om eldre amerikanske forhold
medlem av en algonkintalende stamme hos den nordamerikanske
urbefolkningen
| jf. algonkin
UTTRYKK
den siste mohikaner
(etter tittel på roman av den amerikanske forfatteren J.F. Cooper (1789–1851))
den siste, den eneste gjenværende i sitt slag
-
de sidste mohikanere fra den gamle sneverhed
-
denne siste mohikaner blev, uvisst av hvilken grunn, gående rundt omkring oss dag efter dag(A-magasinet 16.08.1928/16)| den eneste hønen som ikke var slaktet
-
[jeg] setter meg ved siden av henne, den siste mohikaner, den gjenværende venninne