Det Norske Akademis Ordbok

moderere

moderere 
verb
BØYNINGmodererte, moderert, moderering
UTTALE[modəre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk modérer, fra latin moderari; jf. moderasjon, moderat
BETYDNING OG BRUK
1 
holde innenfor visse grenser
; gjøre moderat
; mildne
; dempe
EKSEMPLER
  • moderere farten
  • moderere sine uttrykk
  • moderere sine krav
SITATER
  • [Jacob Aall] er en virkelig elskværdig gammel mand, hvem jeg gjerne modererer mine synsmaader efter
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 248 (1843) Jørgen Moe)
  • vi skal moderere den selskabelige overdaadighed, men der skal være moderation i modereringen ogsaa
     (Amalie Pettersen Pettersens 66 1911)
  • naar han, fortalte om sine oplevelser i fremmed land modererte han de drygeste historier
     (Knut Hamsun Landstrykere I 62 1927)
  • hvis disse to land [dvs. Storbritannia og Frankrike] kunne øve en modererende innflytelse, ville vi ha en større sjanse til å komme gjennom den kalde krigen
     (Trygve Lie Syv år for freden 273 1954)
  • det behøves kontrollerende og modererende krefter i staten [ifølge Montesquieu]
     (Peter Rokseth Filologens kall 137 1992)
     | fra forelesninger 1933–34
  • [han] hadde en dyp indre glede av helt å overhøre ethvert forsøk fra hans nærmeste på å få ham til å moderere sine uvaner
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
2 
refleksivt
 
moderere seg
 holde måte
; beherske seg
; legge bånd på seg
SITATER
  • taleren opfordres til at moderere sig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 149 1882)
  • du faar moderere dig, forstaar du, lære dig til at passe dit væsen
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 80 1886)
  • han var full av dogmer, men han modererte seg etter hvert som han tilegnet seg mer kunnskap og forståelse
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
3 
lede og kontrollere (nettbaserte) diskusjoner
 | jf. moderator