mistrøstighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av mistrøstig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være mistrøstig
; fortvilelse
SITATER
-
mistrøstigheten i de siste ordene
-
han måtte streve for å skjule mistrøstigheten inni seg(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2
især i flertall
noe som er mistrøstig, nedslående
EKSEMPEL
-
livets mistrøstigheter