missiv
substantiv
BØYNINGet; missivet, missiver 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
missivet
ubestemt form flertall
missiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[misi:´v]
ETYMOLOGI
via fransk (lettre) missive 'brev, skriv', fra latin (littera) missiva 'avsendt (brev)', med femininum av missus, perfektum partisipp
av mittere 'sende'; jf. tysk Missiv
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
kongebrev rettet til navngitt(e) person(er)
SITATER
-
stiftamtmand de Tonsberg anbefaler ansøkningen [om kongelig støtte til nytt vannverk] som bevilges ved kongelig missiv av 20/5 1721
-
dette missiv, som dog ikke var undertegnet, var av følgende lydelse …(Morgenbladet 02.06.1933/1)