mismatch
substantiv
BØYNINGen; mismatchen, mismatcher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mismatchen
ubestemt form flertall
mismatcher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi´smætʃ]
ETYMOLOGI
fra engelsk mismatch 'upassende parti'
BETYDNING OG BRUK
1
uoverensstemmelse
; mangel på samsvar
SITATER
-
stigende ledighet sammen med en betydelig mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft vil holde ledigheten høy gjennom året(Dagens Næringsliv 05.04.1990/7)
-
du får en «mismatch» mellom det industrien kan tåle å kjøpe og den pris fiskerne skal ha(Aftenposten 05.05.1996/8)
2
medisin
uforenlighet ved transplantasjoner