Det Norske Akademis Ordbok

mislighet

mislighet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; misligheten, misligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
misligheten
ubestemt form flertall
misligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av mislig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 uheldig, utilbørlig forhold
SITATER
  • mangehaande misligheder ere følger af bibliothekets slette forfatning
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 236)
  • den stedlige revisjon var helt ubekjent med mislighetene [i trygdekassen]
     (Aftenposten 1933/205/1/2)
  • misligheter i tjenesten
     (Richard Herrmann Victoria 191 1987)
  • [jeg er] ettersøkt for økonomiske misligheter, for nedsatt betalingsevne
     (Torgrim Eggen Gjeld 71 1992)
  • granskningsutvalgets rapport om all korrupsjonen og mislighetene i hovedstaden
     (Finn Carling Dagbok til en død LBK 1993)