mislighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; misligheten, misligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
misligheten
ubestemt form flertall
misligheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
uheldig, utilbørlig forhold
SITATER
-
mangehaande misligheder ere følger af bibliothekets slette forfatning
-
den stedlige revisjon var helt ubekjent med mislighetene [i trygdekassen](Aftenposten 1933/205/1/2)
-
misligheter i tjenesten
-
[jeg er] ettersøkt for økonomiske misligheter, for nedsatt betalingsevne
-
granskningsutvalgets rapport om all korrupsjonen og mislighetene i hovedstaden