Det Norske Akademis Ordbok

miskreditt

miskreditt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi`s:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset mis- av kreditt, grunnbetydning ’dårlig, manglende kreditt’
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
bringe/komme/være i miskreditt
bringe, komme, være i misakt, ringeakt, vanry
  • en talentløs og uvederheftig politik har bragt hele vort parlamentariske system i miskredit
     (Vor Verden I 3 Chr. Michelsen)
  • sektkirkene [har] med sin professor-dyrkelse bragt kristne forestillinger i miskreditt
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 54 1976)
     | fra artikkelen «Bibel og tradisjon» (1940)
  • engstelig for å falle i miskreditt
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 111 2000)
  • fare for etter hvert å komme i miskreditt hos sine kolleger som følge av svak argumentasjon
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)