mirett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; miretten, miretter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
miretten
ubestemt form flertall
miretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mire´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk mirette, diminutiv til mire '(våpen)sikte' eller mirer 'å sikte'
BETYDNING OG BRUK
kunsthåndverk
redskap i form av en tynn stang med en bøyleformet løkke
i enden(e), brukt til å fjerne overflødig leire