mirabile dictu
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mira:´bilə di´ktu]
ETYMOLOGI
fra latin mirabile dictu, til mirabilis 'forunderlig' og dicere 'si'
BETYDNING OG BRUK
litterært
merkverdig, underlig nok
; så rart det enn høres
SITATER
-
jf.da du [Jørgen Moe], mirabile auditu, ikke gaaer op til examen …(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 163 (1838) P.Chr. Asbjørnsen)| til latin audire høre
-
Deres Exellence vil af bladene have erfaret, hvad ogsaa jeg, mirabile dictu! først erfoer af bladene, at der tænkes paa at forøge den norske garde i Stokholm| i brev fra 1864
-
uten ilterhet og vrede lot han noen enkle ord falle, og – mirabile dictu – disse ord slo blasfemien ned(Morgenbladet 14.09.2007/21)