Det Norske Akademis Ordbok

mirabile dictu

mirabile dictu 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mira:´bilə di´ktu]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin mirabile dictu, til mirabilis 'forunderlig' og dicere 'si'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 merkverdig, underlig nok
; så rart det enn høres
SITATER
  • jf.
     
    da du [Jørgen Moe], mirabile auditu, ikke gaaer op til examen …
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 163 (1838) P.Chr. Asbjørnsen)
     | til latin audire høre
  • Deres Exellence vil af bladene have erfaret, hvad ogsaa jeg, mirabile dictu! først erfoer af bladene, at der tænkes paa at forøge den norske garde i Stokholm
     (Alf Kaartvedt (utgiver) Frederik Stang og Georg Sibbern II 302 Frederik Stang)
     | i brev fra 1864
  • uten ilterhet og vrede lot han noen enkle ord falle, og – mirabile dictu – disse ord slo blasfemien ned
     (Morgenbladet 14.09.2007/21)