minstrel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; minstrelen, minstreler eller minstrels 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minstrelen
ubestemt form flertall
minstreler eller minstrels
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi´nstrəl]
ETYMOLOGI
via engelsk minstrel, fra senlatin ministerialis 'tjenestegjørende'
BETYDNING OG BRUK
om engelske forhold i middelalderen
omvandrende sanger eller spillemann
SITAT
-
minstrellens harpeslag