minotaur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; minotauren, minotaurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minotauren
ubestemt form flertall
minotaurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[minotæu´r]
ETYMOLOGI
fra gresk minotauros; første ledd av mannsnavnet Minos, mytisk konge
av Kreta; annet ledd tauros 'okse'; opphavet til ordet er fabeldyret Minotaurus, som var sønn av kong Minos’ hustru Pasifaë og en okse
BETYDNING OG BRUK
mytologi
fabeldyr med menneskekropp og med hode og hale som en
okse
SITATER
-
alle biblioteker gjemmer en minotaur| de ligner labyrinten som minotauren holdt til i
-
minotauren satt som prins i husarrest, hvor han mottok sine fjorten årlige menneskeoffer(Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)