Det Norske Akademis Ordbok

minoritt

minoritt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; minoritten, minoritter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minoritten
ubestemt form flertall
minoritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[minori´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin fratres minores (flertall) 'mindre brødre'; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 fransiskanermunk
SITATER
  • det var litet venskap mellem minoritterne og de øvrige klostre i bispedømmet
     (Sigrid Undset Kransen 188 1920)
  • [fyrsten] Ottokar … ble bisatt hos minorittene
     (Elsbeth Wessel Wien 66 1999)