Det Norske Akademis Ordbok

minoritet

minoritet 
substantiv
BØYNINGen; minoriteten, minoriteter
UTTALE[minorite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Minorität, fra middelalderlatin minoritas (genitiv minoritatis), til latin minor 'mindre'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig politikk
 mindretall
EKSEMPEL
  • være, komme i minoritet
SITATER
  • det gamle, som nu er i minoriteten samler alle sine kræfter og opbyder al sin list for i et gunstigt øieblik at vinde en træfning
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 273)
  • at staa i minoritet, naar man har magten, midlerne, riget, det koster nok ikke stort
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 136 (1881))
2 
gruppe personer som utgjør et mindretall
; mindretall
 | jf. minoritetsbeskyttelse
EKSEMPLER
  • minoriteten stemte mot enhver bevilgning
  • nasjonale minoriteter
SITATER
  • minoriteten har altid retten
     (Henrik Ibsen En folkefiende 156 1882)
  • tyske minoriteter, som er revet løs fra moderlandet
     (Morgenbladet 1927/255/4/2)
  • ungarerne … undertrykker sigøynerne verre enn noe annet folk undertrykker en minoritet
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 43 1985)
  • Romania, en undertrykket minoritet etter krigen
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 40 2000)
  • nesten alle nasjonalstater i Europa har begått overgrep mot sine minoriteter. Spanjolene har sine baskere, Frankrike har sine korsikaner og så videre
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • den samiske minoriteten hadde ikke lidd samme skjebne som mange andre minoritetsgrupper under andre verdenskrig, slik som for eksempel rom (sigøynere) eller jødene
     (Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 302 2021)