mini - Det Norske Akademis ordbok

mini

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; minien, minier

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

minien

ubestemt form flertall

minier

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[mi´n:i]

ETYMOLOGI

forkortelse for substantiv på mini-

BETYDNING OG BRUK

muntlig, mest brukt uten artikkel

skjørtelengde som rekker til over knærne

SITATER

den evig omdiskuterte skjørtekanten svinger opp og ned, fra mini, midi og maxi til subbesidt

(Adresseavisen 1968/104/1/1–2)
i de forskjellige kolleksjoner ser [man] flere skjørtelengder: fra mini, via midi til maxi

(Dagbladet 1969/181/7/2)

1.1

lårkort skjørt, kjole e.l.

| jf. miniskjørt, minikjole

SITAT

med sjelden flertallsbøyning

afrikanerinner i provokative minis forteller oss at vi er i Kenya

(Arbeiderbladet 1970/220/23/4)

liten variant eller utforming av noe

2.1

liten bil eller bilmodell

SITATER

mini med privatsjåfør

(Østlandets Blad 1969/84/4/1)
vitner som har sett den uregistrerte minien bli kjørt på Vevelstadveien

(Østlandets Blad 1971/136/2/6)

2.2

liten (seil)båt

SITAT