Det Norske Akademis Ordbok

minaret

minaret 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; minareten, minareter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minareten
ubestemt form flertall
minareter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[minare:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra arabisk 'fyrtårn'
BETYDNING OG BRUK
slankt tårn ved moské
SITATER
  • Girgehs smekkre minareter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 289)
  • jf.
     
    [vi] lyttede til … bønneudraabernes sang gjennem mørket fra minaretets top
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 318 1917)
  • bønnen fra minareten … har vekket meg
     (Ari Behn Bakgård 154 2003)
  • om ti år vil det stå minareter ved siden av Colosseumkuppelen
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 147 2012)