Det Norske Akademis Ordbok

mikrobe

mikrobe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mikroben, mikrober
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mikroben
ubestemt form flertall
mikrober
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mikro:`bə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, fra fransk microbe, til gresk mikros 'liten' og stammen i bios 'liv'; jf. mikro- og bio-
BETYDNING OG BRUK
biologi, bakteriologi
 mikroskopisk organisme, f.eks. bakterie, virus
SITATER
  • solen dræber mikroberne, legemets og sjælens
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 105)
  • mistanken om ektheten [til det falske Shakespeare-stykket] åt seg som mikrober inn i hele teatret
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 83 1942)
  • de virksomme mikroorganismene, som Pasteur med et samlenavn nå begynte å kalle mikrober
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 57 1972)
  • hvert år dør 25.000 europeere av infeksjoner som skyldes såkalt multiresistente mikrober
     (Dagens Næringsliv 17.12.2013/14)
  • mikrober er først og fremst bakterier og virus
     (Anne Spurkland Frisk nok! 23 2021)