Det Norske Akademis Ordbok

migrant

migrant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; migranten, migranter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
migranten
ubestemt form flertall
migranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[migra´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin migrans (genitiv migrantis), presens partisipp av migrare 'migrere'; se migrere og suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
person som flytter fra et land eller et sted til et annet (som flyktning, arbeidssøker e.l.)
; innvandrer eller utvandrer
 | jf. emigrant, immigrant
SITATER
  • kvinner utgjør majoriteten av migranter i latinamerikanske byer
     (Aftenposten 19.07.1985/8)
  • en del av dem jeg intervjuer er irregulære migranter
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskeres taushetsplikt og meldeplikt 55 2013)
     | jf. irregulær
  • flertallet av de afrikanske migrantene kommer fra de krigsherjede landene Sudan og Eritrea
     (Dagen 04.04.2018/14–15)
  • en rapport fra 2019 konkluderer med at papirløse migranter sviktes i norsk helsevesen
     (Vilde Bratland Hansen og June Holm Avbrutt 66 2023)