Det Norske Akademis Ordbok

midinette

midinette 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; midinetten, midinetter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
midinetten
ubestemt form flertall
midinetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[midine´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk midinette, sammensatt av midi 'middag' og dinette, dînette 'lite, lettvint måltid'; etter sypikene/ekspeditrisenes korte lunsjpauser
BETYDNING OG BRUK
om eldre, franske forhold
 sypike eller ekspeditrise i motehus
SITATER
  • vi [kunne] se … små midinetter til og fra sitt arbeid
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 11 1951)
  • to skjønne geledder, grisetter i det forreste, midinetter i det bakerste
     (Agnar Mykle Rubicon 241 1965)