mesanin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mesaninen, mesaniner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mesaninen
ubestemt form flertall
mesaniner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mesani:´n]
ETYMOLOGI
via fransk mezzanine, fra italiensk mezzanino,
diminutiv av mezzano 'i midten'; av latin medianus 'som er i midten'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
lav etasje mellom de andre etasjene i en bygning
| jf. entresol
SITATER
-
mezzaninens oeils-de-boeuf(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 348)
-
mindre rom, som kontorer og internatrom, ligger langs den ene siden og slik at annenhver etasje blir en mesanin i det store volumet
-
den spinkle vindeltrappen opp til mesaninen var en dødsfelle