Det Norske Akademis Ordbok

mers

mers 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; merset, mers
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
merset
ubestemt form flertall
mers
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mærs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk merse, fra latin merces (flertall), av merx 'vare'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 plattform omkring seilskipsmast (noe nedenfor toppen)
 | jf. stridsmers
SITATER
  • den engelske «man of war» med ørneøjne fra mers
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
  • da han var kommet opp i mers, visste han ikke hvorledes han skulde komme videre
     (Max Mauser En hai følger båten 131 1939)
  • [han] entrer trelastskutene, klatrer i vantene og tar sete i merset
     (Arve Fretheim Livets kolde prosa 26 2006)
2 
dialektalt
 fiskehåv