merkaptan
substantiv
BØYNINGet; merkaptanet, merkaptaner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
merkaptanet
ubestemt form flertall
merkaptaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[merkapta:´n]
ETYMOLOGI
fra tysk Mercaptan, til middelalderlatin corpus mercurium
captans 'legeme som fanger kvikksølv'
BETYDNING OG BRUK
kjemi, ofte i flertall
(illeluktende) svovelholdig organisk forbindelse som i
oppbygningen ligner på alkoholer
; tiol