Det Norske Akademis Ordbok

meridian

meridian 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; meridianen, meridianer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
meridianen
ubestemt form flertall
meridianer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[meridia:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin meridianus (circulus) 'middags(sirkel)', avledet av meridies 'middag'; jf. tysk Meridian, engelsk meridian
BETYDNING OG BRUK
1 
geografi
 tenkt storsirkel som går gjennom Jordens poler og står loddrett på ekvator
 | jf. nullmeridian
EKSEMPEL
  • avstanden fra nullmeridianen til stedets meridian
SITATER
  • de æqvator og polerne skjærende [sirkler] ere længdegraderne, meridianerne eller middagslinierne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 34)
  • overført
     
    dette blev dog min vondeste historie. To gange før har jeg passeret den meridian
     (Arne Garborg Trætte Mænd 194 1891)
     | følelsesmessig grense
2 
astronomi, navigasjon
 storsirkel på himmelkulen gjennom himmelens nordpol og observasjonsstedets senit (og derfor også gjennom himmelens sydpol og nadir)
EKSEMPEL
  • stedets meridian på himmelkulen
     | jf. lengde
3 
fysikk, geografi
UTTRYKK
magnetisk meridian
den retning som en horisontalt svingende magnetnål stiller seg i når den bare er påvirket av jordmagnetismen
 | jf. misvisning
4 
medisin, alternativ medisin
 energibane som antas å finnes i kroppen, og som akupunkturstikk virker gjennom
SITAT
  • Aftenposten 1982/7/21/2