merian
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; merianen, merianer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
merianen
ubestemt form flertall
merianer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:´rian]
ETYMOLOGI
jf. dansk merian, tysk Meiran, Majoran, fra middelalderlatin maiorana, omdannelse av et arabisk ord; brukt om krydderplanter
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk, hagebruk
ettårig lege- og krydderplante i leppeblomstfamilien med
sterk aromatisk lukt, grålodne blad og hvite eller fiolette blomster
| vitenskapelig navn Origanum majorana