Det Norske Akademis Ordbok

mergel

mergel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mergelen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mergelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ´rg(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Mergel, fra middelalderlatin margila, av latin marga, fra keltisk
BETYDNING OG BRUK
geologi, landbruk
 kalkholdig leire eller leirstein (25–75 % kalsiumkarbonat) dannet ved avsetning i ferskt eller salt vann og tidligere brukt som jordforbedringsmiddel
SITAT
  • jorden var dyp og full av mergel. Det grodde år efter år uten gjødsling
     (Arthur Omre Flukten (1951) 157)