mergel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mergelen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mergelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ´rg(ə)l]
ETYMOLOGI
via tysk Mergel, fra middelalderlatin margila, av latin marga, fra keltisk
BETYDNING OG BRUK
geologi, landbruk
kalkholdig leire eller leirstein (25–75 % kalsiumkarbonat)
dannet ved avsetning i ferskt eller salt vann og tidligere brukt som
jordforbedringsmiddel
SITAT
-
jorden var dyp og full av mergel. Det grodde år efter år uten gjødsling