meranti
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; merantien, merantier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
merantien
ubestemt form flertall
merantier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mera´nti]
ETYMOLOGI
fra et austronesisk, indonesisk språk
BETYDNING OG BRUK
løvtrær i slekten Shorea, ofte brukt i bygningsvirke