mentor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mentoren, mentorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mentoren
ubestemt form flertall
mentorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me´ntor], flertall [mento:´rər]
ETYMOLOGI
etter det gresk personnavnet Mentor; navn på rådgiver for Telemakhos, sønnen
til Odyssevs, i greske sagn konge på Ithaka
BETYDNING OG BRUK
1
(eldre) trofast venn og rådgiver
SITAT
-
hun betraktet ham som en klok mann, en mentor, en som snakket i gåter
2
om eldre forhold
huslærer og reiseledsager for en ung standsperson
; hovmester
SITAT
-
et par reisende unge svensker med deres mentorer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 344)
3
arbeidsliv
(eldre, mer erfaren) veileder
SITATER
-
[Carl von] Linnés første mentor [ved universitetet i Uppsala] er professor Olof Celsius
-
50-åringen [foretrekker] å gå inn som arbeidende styreleder i virksomhetene og fungere som en slags mentor for gründerne(Bergensavisen 12.06.2013/30–31)