mente
verb
MODERAT BOKMÅLmentet, mentet, menting 
preteritum
mentet
perfektum partisipp
mentet
verbalsubstantiv
menting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me`ntə]
ETYMOLOGI
av norrønt menta 'berede til pergament'
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
tilberede ved banking
; bearbeide (kraftig)
SITAT
-
[moren stod] bøiet over grødgryden med tvaren i haand og mented grøden(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 287 1904)
2.1
denge
SITAT
-
vågde han å svare att når de brukte altfor grovgapet kjæft, tok de og mentet ham slik i snøhaugen at han mest ikke var kar for å rote sig opatt(Østlendingen 08.03.1923/1/1 Stein Balstad)