mensendieck
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me´ns(ə)ndik]
ETYMOLOGI
etter etternavnet til den amerikanske legen Bess Mensendieck (1864–1957)
BETYDNING OG BRUK
forebyggende behandling av (muskel)plager ved hjelp av
bevegelse og fysiske øvelser
| jf. fysioterapi
SITATER
-
lårene var blitt så slasket på innsiden … hun måtte visst begynne med mensendieck igjen(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 83 1975)
-
[hun] klager over ryggen sin, så hun skal kanskje begynne med noe mensendieck eller ortopedisk behandling(Eli Schiøtz Offiser og krigsfange 130 2007)