Det Norske Akademis Ordbok

mennonitt

mennonitt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; mennonitten, mennonitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mennonitten
ubestemt form flertall
mennonitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[menoni´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fornavnet til grunnleggeren Menno Simons (1496–1561), prest fra Friesland i Nederland
BETYDNING OG BRUK
religion
 medlem av protestantisk kirkesamfunn med utspring i 1500-tallets gjendøpere
SITATER
  • allerede i det femtende aarhundrede er der talet om mennonitter eller gjendøbere
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 233 1822)
  • de første mennonittene slo seg ned i Canada alt i 1786
     (Odd Selmer Gjennom Canada i prærievognens spor 127 1958)
  • enkelte mindre kirkesamfunn, som kvekerne og mennonittene, er konsekvent pasifistiske
     (Morgenbladet 13.12.1969/3)