Det Norske Akademis Ordbok

menneskeskjebne

menneskeskjebne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 menneskes livsløp, skjebne
; (sørgelig) livshistorie
SITATER
  • et skjønt kunstverk om menneskeskjebner
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 32 1925)
  • som en filatelist samler på frimerker, samler en intervjuer på menneskeskjebner
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 94 1951)
  • han hadde jo vært på sykehus og hatt mange tragiske menneskeskjebner innpå seg
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 38 1979)
  • Undset [dikter] menneskeskjebnene inn i ættesagaens strenge, lovbundne form
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 79 1997)
2 
metonymisk
 menneske (som har hatt et krevende liv)
SITATER
  • de eiendommelige menneskeskjæbner, som flokkedes om whiskyen i Sharkeys saloon
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 137 1914)
  • [han] lager kjappe biografiske riss av ulike menneskeskjebner han møter
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)