Det Norske Akademis Ordbok

menneskerettighet

menneskerettighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
rettighet som man naturlig har krav på i egenskap av å være menneske, eller som skal gjelde for alle mennesker ifølge et nasjonalt eller internasjonalt vedtak
 | jf. menneskerettighetserklæring
EKSEMPEL
  • elementære, fundamentale, grunnleggende menneskerettigheter
SITATER
  • man har villet ta’ ifra mig mine soleklareste menneskerettigheder
     (Henrik Ibsen En folkefiende 93 1882)
  • brudd med Den norske Grunnlov, med menneskerettigheter og kulturtradisjoner
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 255 1957)
  • ingen opposisjon er tillatt, og menneskerettighetene krenkes daglig
     (Dagfin Juel Folkestyre og byråkrati 207 1982)
  • vi kan prøve å lage noen begreper for å kartlegge rettsystemets omfang og menneskerettighetenes plass i det
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 142 1986)
  • det er et åpent spørsmål om de universelle menneskerettighetene skal begrunnes med at alle mennesker er enestående (FN 1948) eller med at alle mennesker er like (Paris 1789)
     (Trond Berg Eriksen Briste eller bære 330 1990)
  • ledende politikere reiser utenlands for å lære bort menneskerettigheter
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 45 2000)
  • FN [er] et instrument for å fremme menneskerettigheter i bred mening av ordet
     (Thorbjørn Jagland Ti teser om EU og Norge 82 2003)