Det Norske Akademis Ordbok

menneskeeter

menneskeeter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd eter
BETYDNING OG BRUK
1 
menneske som spiser kjøtt av andre mennesker
; kannibal
; antropofag
SITATER
  • i Leningrad skal folk ha blitt menneskeetere, ifølge kvartermesteren
     (Jon Michelet Blodige strender 560 2015)
  • overført
     
    helseministeren til Idi Amin sier Amin er blitt menneske-eter
     (Ole Paus Pauspoeten 91 2020)
     | i «Morgensang fra redaktøren 13. juni om morgenen»
2 
dyr (eller skapning) som vil kunne spise mennesker hvis sjansen oppstår
SITATER
  • nesten alle de større artene er menneskeetere, – og mest kjent av dem er den stripete tigerhaien, blåhaien og den veldige hvite haien som mest holder seg i farvannene sør for Australia
     (Jens Bjørneboe Haiene 62 1974)
  • monstrene er [i Plinius’ naturhistorie] menneskelignende vesener, men med ulike fysiologiske avvik og dyrelignende trekk. Det dreier seg for eksempel om menneskeetere, pygmeer, mennesker som kun har ett bein
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 56 2013)