meningocele
substantiv
BØYNINGen; meningocelen, meningoceler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
meningocelen
ubestemt form flertall
meningoceler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[meniŋgose:`lə]
ETYMOLOGI
av meningo-, til nylatin meninx (flertall meninges) '(hjerne)hinne', og -cele, til nylatin cele, fra gresk kele 'brokk'
BETYDNING OG BRUK
medisin
medfødt utbuktning av hjernens eller ryggmargens hinner
gjennom en defekt i skjelettet som omgir sentralnervesystemet