menarke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; menarken, menarker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
menarken
ubestemt form flertall
menarker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mena`rkə]
ETYMOLOGI
av gresk men 'måned' og arkhe 'begynnelse'; jf. tysk Menarche
BETYDNING OG BRUK
fysiologi
første menstruasjon
SITATER
-
menarken kommer midt oppe i puberteten(Aftenposten 1964/446/2/6)
-
i Norge er det kun rapportert om marginale endringer i alder ved menarke de siste tiårene, med stabil alder like over 13 år siden etterkrigstiden og frem til Vekststudien i Bergen 1 (2003–06)(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 31.08.2020)