men
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; menet, men 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
menet
ubestemt form flertall
men
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[men:]
ETYMOLOGI
substantivering av men (konjunksjonen)
BETYDNING OG BRUK
innvending, betenkning eller forbehold (innledet med konjunksjonen men)
| jf. aber
SITATER
-
– Og vi drar nå. – Men det er jo midt på natten! sier den andre. – Ikke noe men! Når jeg sier nå, mener jeg nå(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
han prøver å si noe, begynner på et men som han ikke vet hvor han skal ta(Endre Lund Eriksen Det tar ikke slutt LBK 2005)
-
som alltid … det er et men. Og det er prisen(Motor 2006/nr. 8 LBK)
UTTRYKK
om og men
se om og men