mellomvokal
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
vokal som står (har oppstått eller utviklet seg) mellom
to konsonanter, f.eks. e i raggsokk
| jf. svarabhaktivokal og bindevokal