melange
substantiv
BØYNINGen; melangen, melanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
melangen
ubestemt form flertall
melanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mela´ŋʃ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
blanding (særlig av tobakkstyper)
SITAT
-
mistenksom av fag snuser hun til smøret, griner på nesen og sier: Melange!